Kjære, kjære Onkel Per-Ole

For meg var du onkel, men det er et så simpelt ord, det forteller så lite om hvem du var, hva du gjorde for meg. Jeg er bare 20 år, men har opplevd ganske så mye på den korte tiden jeg har levd… store oppturer og nedturer, men du var alltid der for meg onkel. I en periode var du ikke bare onkel, du var som en pappa for meg. Du og tante stilte alltid opp. Minnene sammen er så mange. Husker ikke så mye fra jeg var liten, men etter at du og tante kjøpte deres første van og ble med på treff, ble alt forandret. Til det positive. Vi fikk en stor felles interesse og livsglede. Husker den ene sommeren som vi slo rekord med 11 treff, det gikk i ett sett men vi fikk masse fine turer. Vi var i Odalen, Seljord og Sverige for å nevne noe. Du ble med tiden president i Wheelers Van & Truck og lidenskapen for van og treff vokste seg bare større og større for hver dag som gikk. Etter å ha vært klubb i 5 år begynte vi å tenke på å arrangere treff, og du var den største pådriveren, så optimistisk og positiv. Dette skulle vi klare, og vi skulle gjøre et knallbra første inntrykk. Så det 6.året som klubb satset vi til, og fikk nesten 80 besøkende biler. Noe som kan regnes for rekord på første gangs arrangerende klubb. Vi hadde også treff i sommer, da med 150 besøkende biler som var rekord her i Norge i år. Du var så stolt og glad over det vi klarte å prestere. Vi er nå også fast bestemt på at neste år skal vi gjøre det like bra, for å hedre deg og ditt minne. Vi gir ikke opp det du så stolt har vært med å bygge opp.

Vi i Wheelers har gjort mye sammen, og noe har blitt tradisjoner som f. eks Gokart kjøring på fuglehaugen, julelystenning hos Bust, møter hos Glenn og Mariann, et par år har vi hatt julegranbrenning og ikke minst hadde vi hytteturen på Røde Kors hytta. Hytte turen var innmari koselig og den helga hadde jeg og onkel planer som ingen andre visste om, det var jo morsdag søndagen, så lørdagen sto jeg og lagde kaker til alle mødrene i klubben og på kvelden lagde jeg og onkel middag sammen. Denne helgen skulle damene få slappe ekstra godt av og nyte livet. Eneste gangene de skulle få komme inn på kjøkkenet var når de ville hente seg mer å drikke på. Det hendte ofte vi hadde små hemmeligheter sammen siden du var president i klubben og jeg sekretær. Eller så var det odals treffet i sommer, den helga var det innmari dårlig vær, regna hele tiden, så på lørdag bestemte tante, jeg, Hege, Elise og noen flere av oss for å reise inn til sverige, for å shoppe og fordrive tida litt… Onkel og pappa ble igjen sammen med de andre, og når vi kom tilbake hadde onkel slokna i vogna etter noen harde runder med han Braastad, han hadde også i løpet av de få timene vi var borte greid å få rosa hår.

Du fikk heller ikke fullført et par av dine store drømmer. Du og Kjetil hadde et stort prosjekt på gang med å bygge om møkka kjelleren i låven om til van/bilcross verksted. Det skulle bli ferdig nå snart så du kunne begynne å lakke opp igjen vanen i vinter, som du har snakket om i over et år nå. Du hadde planene klare om hvordan vanen din skulle bli perfekt. Er bare så godt å vite at Lars – Einar og Kjetil skal fullføre dette for deg. Etter at finnene var på besøk hos deg og tante i sommer, fikk du også enda mer lyst til å reise til Finland på treff neste sommer, noe som har vært tema flere ganger, men aldri blitt gjort noe med. Du ble så brått revet vekk, du var bare unge karen og hadde så mye mer å oppleve å utrette her i verden, så mange flere mennesker å påvirke. Du var virkelig en kjernekar, er ingen mennesker som har møtt deg som ikke har likt deg.

Det er ikke alltid like lett å være ung og dom, men det er da det er ekstra godt å ha en onkel som deg Per-Ole. Alltid støttende og snill, og med en god kommentar på lur, som bringer smilet frem. Så en hverdag og et Wheelers møte/treff uten deg, er egentlig helt utenkelig, en stor grunnmur i mitt liv, og mange andres er brått blitt revet vekk. Så dette er fortsatt helt uforståelig for oss alle, at du som var verdens snilleste og mest støttende, og alltid aktiv og hjelpende, skulle bli borte så alt for tidlig. Jeg håper bare nå at du sitter oppe i himmelen, sammen med andre vannere, familie, den perfekte van og all Braastad man kan ønske seg, og sitter med et stort smil og følger med på oss her nede, spesielt Tante, Lars – Einar, Kjetil og Hege. Og onkel tusen, tusen takk for alle fine minner jeg fikk sammen med deg, både på treff og i familie stunder. Du er dypt savnet, men vil for alltid være i mitt hjerte og forbli høyt elsket. Ingen vil kunne erstatte deg og de spor du har etterlatt deg. ____ Klem fra Therese